De grønne i det hvite
Et hvitt driv av forvirrede snøfnugg, en frossen engstelig gangsti over teletungt terreng. Og dypt inni det hele to grønnkledde, kalde neser, snøfnuggete briller og et titalls tær som enten roper høyt og tydelig at man skulle ha kjøpt litt varmere sko — eller tilsynelatende har gitt opp ropingen og nå bare hutrer stille innerst i sokkene.
To MDGere er på vei til Hallagerbakken for å få innspill. Hva mener folk om kommunebudsjettet? Bydelsreformen? Skatter og avgifter og miljø og helse? Hvilke saker bør MDGs politikere gå i bresjen for?
Selv vil jeg heller betale litt mer eiendomsskatt, sier Joakim, og få litt flere bussavganger, en kreftkoordinator i bydelen, lengre åpningstid på biblioteket og at funksjonshemmede skal få bedre hjelp i hverdagen.
Men det er så mange andre ting å mene noe om, og det er så mange som mener så mye, og det er bra, for det er det som er demokrati. Men da må man også høre på hva alle har å si.
To grønne snøpersoner slår en floke eller to, går opp til ringeklokke nummer fjorten i dag og kremter litt. «Hei, vi kommer fra MDG…»
Om det ble kaldt i snøværet? Javisst. Men det går fint så lenge man brenner for noe.
