Demokratiet starter i nærmiljøet, ikke på kartet

av Audun Westad, Søndre Nordstrand SV

Dette er et meningsinnlegg. Synspunktene som fremkommer står for forfatterens egen regning og representerer ikke nødvendigvis Søndre Nytts redaksjonelle linje, redaksjonen eller utgiver.

Torsdag la byrådet frem sin bydelsreform. 15 bydeler skal bli til åtte, og antall lokalpolitikere skal reduseres betydelig. Plussordene ble servert i rause porsjoner: «helhetlig», «effektivt», «likeverdig». Reformen ble til og med omtalt som en demokratireform. Det er nesten imponerende hvordan et forslag som gir færre politikere, større geografiske avstander og et nabolag som splittes i to, likevel kan skamløst selges inn som en styrking av demokratiet.

Nettopp denne reformen er, ifølge Høyre og Venstre, akkurat det Oslo trenger. Det er lov å undres hva utsikten fra Rådhustårene viser om denne reformen er svaret.

Å dele Søndre er å svekke fellesskapet

Byrådet beskriver sitt forslag slik:

«Forslaget innebærer at bydelene blir relativt jevnstore i innbyggertall, ivaretar en balansering av sosiodemografiske utfordringer, og har en hensiktsmessig inndeling i forhold til topografi og ferdselsårer. Samtidig legges det til rette for at utviklingsområder ikke splittes mellom bydeler og at bomiljøer holdes samlet.»

Flott. Problemet er bare at dette ikke stemmer for oss her i sør. For Søndre Nordstrand betyr reformen konkret:

• Bjørndal, Mortensrud og Bjørnerud legges i Bydel 7 sammen med Østensjø
• Holmlia Nord, Holmlia Sør og Prinsdal legges i Bydel 8 sammen med Nordstrand

Dette er ikke en «hensiktsmessig inndeling». Det er en politisk beslutning som kutter en bydel i to og som svekker et fellesskap som har brukt tiår på å bygges opp over mange ulike politiske plattformer.

Lokalhistoriker Marius Park Pedersen har skrevet om hvordan Søndre Nordstrand ble planlagt og utbygd, en bydel med sammenhengende utvikling, infrastruktur og identitet. Det politiske prosjektet bak Søndre har over flere tiår vært nettopp å skape en felles bydel på tvers av store forskjeller. Nå foreslår byrådet å rive dette arbeidet fra hverandre uten å gi ett tydelig argument for hvorfor akkurat vi skal splittes, bortsett fra at det har blitt sånn.

Og la oss være ærlige: Mange av oss har allerede kjent på utfordringene med avstander og barrierer her i Søndre. Det blir ikke lettere om foreldre på Mortensrud ender med barnehageplass på Oppsal, eller hvis familier på Solveien må kjøre til Åsbråten. Det er vanskelig å se hvordan dette skal styrke nærhet, fellesskap eller kvalitet.

«På bekostning av Nordstrand». Virkelig?!

I en kronikk i Nordstrands Blad stiller Senterpartiet spørsmålet om en kan godta hvis Søndre skal styrkes «på bekostning av Nordstrand». Det er et signal på at det bare er å finne fram popcornet, dere. For hvis dette er retorikken vi skal møte når vi kjemper for likeverdige tjenester, da har vi et større problem enn bydelsgrenser.

Vi kjemper ikke for privilegier her i Søndre, det har vi aldri gjort. Vi kjemper for likhet: like gode tjenester, samme politiske oppmerksomhet, samme mulighet til å bli hørt, samme dekning av tjenester, samme muligheter. Å framstille dette som en nullsumkamp mellom Nordstrand og Søndre er ikke bare feil, det er et farlig og destruktivt utgangspunkt. Det bygger ned det som burde være et felles mål: at alle osloborgere skal ha like gode tjenester uavhengig av postnummer.

Færre folkevalgte og mer avstand

I dag har hvert bydelsutvalg 15 representanter. I den nye strukturen vil de få 21. Det kan høres ut som en utvidelse, men i sum betyr dette betydelig færre folkevalgte totalt sett i Oslo. Oslo går fra 225 til 168 bydelspolitikere. I dag er det 3200 velgere bak hver bydelspolitiker. Med reformen blir det 4595 velgere bak hver folkevalgte. Det er en betydelig økning.

Færre politikere + langt større bydeler = mindre nærhet, svakere representasjon og større avstand mellom velger og folkevalgt.

Dette er ikke demokratibygging. Dette er demokratisk tynnsliping.

Jeg har tidligere uttalt til Avisa Oslo at representasjonen er under press allerede i dagens bydelsutvalg. Flere områder av Søndre har i praksis ingen representanter. Hvordan skal dette bli bedre når Søndre er delt i to? Når vi må konkurrere med mye større og mer ressurssterke delbydeler om oppmerksomhet?

Byrådets svar? At økte oppgaver i bydelene vil øke interessen for lokalpolitikk. Og at partiene har ansvar for å lage representative lister.

Javel. Men da vil jeg stille et enkelt kontrollspørsmål til alle som leser dette:

Fikk du mer lyst til å engasjere deg politisk da du hørte at bydelsutvalget får ansvar for “parker med lav kompleksitet”?

Nei? Nettopp.

Valgdeltakelse, maktbalanse og matematikk

Byrådet peker også på partienes ansvar. Men de ser ut til å glemme at velgerne kan kumulere de kandidatene de ønsker opp på listene. Ikke bare i sitt eget parti, men også fra andre lister. Og her er matematikken nådeløs og ærlig:

• Søndre har rundt 50 % valgdeltakelse og drøyt 40 000 innbyggere
• Nordstrand har over 70 % valgdeltakelse og drøyt 55 000 innbyggere

Nordstrand alene er i dag større enn hele Søndre. Det sjokkerer vel ingen når en påpeker det åpenbare og sier at de er enormt mye større enn den halvdelen av Søndre de skal slås sammen med.

Når de to delene slås sammen i én ny bydel, vil det være lett for en større, mer stemmesterk befolkning å dominere valget og sende flere av «sine» kandidater til BU. Det handler ikke om vond vilje eller konspirasjoner. Det handler enkelt og greit om tall. For jeg tror helt oppriktig at folk på Nordstrand ønsker nærhet til sine folkevalgte, akkurat som vi gjør her i Søndre. Og da ser ikke utsiktene gode ut for geografisk representasjon.

Økonomisk tåkeland

Hvor mye koster dette prosjektet? Byrådet vet ikke. Eller vil ikke si det. For dette har vi fortsatt til gode å se noen tall på.

I Avisa Oslo påpekes det tydelig at økonomidelen av reformen i beste fall er uavklart. Det eneste vi vet, er at byrådet ikke vil tilføre ekstra midler. Resten? Ukjent.

Og det føles unektelig ut som om vi har sett denne filmen før. Jernbanereformen var et prestisjeprosjekt skulle gjøre alt billigere og bedre. Fasiten ble noe annet, med en direktør på hvert signallys og et produkt som ikke står i stil til brukernes forventninger. Vi så det også i oppfølgerfilmen Viken, monsterfylket som ble nedlagt noen år senere.

Det som driver byrådet nå er ikke faglighet, men ideologi. Det er viktigere å gjøre «riktig  borgerlig politikk» enn å gjøre det rette for befolkningen. Og det blir lett gjennomskuet!

Ja til reform!

Jeg er ikke mot endring. Jeg er ikke mot reform. Det jeg er mot er dårlige reformer.

En bydelsreform som bygger på grundige utredninger, tydelig behov, gjennomarbeidet oppgavefordeling og et mål om faktisk bedre og helhetlige tjenester og bedre representasjon, den reformen kan jeg støtte.

Men når byrådet hopper rett til kartet uten å bygge kunnskapsgrunnlaget først, uten å vurdere konsekvenser og uten å svare på helt grunnleggende spørsmål om kostnader, da er det ikke rart at folk reagerer.

Jeg sier nei til en reform som splitter Søndre Nordstrand. Nei til en reform som svekker demokratiet.

Dette handler ikke om gamle bydelsgrenser.
Det handler om framtida til folka her i Søndre og i hele Oslo.

Og de fortjener bedre.