Fotballfest for jenter på Holmlia: – Dette er bare en del av satsingen
Det var full aktivitet da Holmlia Sportsklubb inviterte til Fotballfest for jenter. Rundt 110 jenter, fra femåringer og oppover, var samlet på hovedbanen på Lusetjern. Foreldre, trenere og frivillige var med, og også spillere fra Kolbotns kvinnelag bidro underveis.

For Holmlia Sportsklubb var dagen en anledning til å samle jentene – men også til å vise hva klubben ønsker å få til med jentefotballen.
– Vi vil noe med jentefotballen her
Frivillighetskoordinator Kristin Skjøtskift var tydelig på hva hun mener dagen viste.
– Jeg tolker det som at vi vil noe med jentefotballen her. At vi får det til når vi gjør det sammen, sa Skjøtskift.
Hun mener oppslutningen rundt arrangementet viser hva klubben kan få til når foreldre og frivillige bidrar.
– Vi mener alvor når vi sier at vi skal satse på jentene.
Samtidig var hun opptatt av at «Fotballfest for jenter» ikke skal bli stående som et enkeltstående arrangement.
– Det er ikke bare en festdag og så var vi ferdige.
Skjøtskift mener også at det fortsatt er viktig å vise at fotball er en arena for jenter.
– Vi viser at jenter spiller også fotball. Både små og store jenter spiller fotball. Fotball er ikke en gutteting, hvis det fortsatt er noe folk tror.
Et godt tilbud – over tid
Sportslig leder Knut Rød snakket om hva som skal til for å lykkes også når fotballfesten er over.
For Rød handler det først og fremst om det vanlige tilbudet til spillerne.
– Det er ikke et sånt tiltak som bærer dette. Det handler om å ha et godt tilbud. Over tid.
Rød har selv lang erfaring som trener, blant annet fra jentefotballen i Kolbotn. Han var opptatt av at jentene først og fremst skal få utvikle seg som fotballspillere, med gode trenere som legger til rette for læring og mestring.
Det skal være plass til hele bredden, samtidig som klubben skal kunne følge opp de spillerne som ønsker å nå langt.
– Vi skal ta begge deler, ta vare på bredden, og så skal vi jobbe med de få toppene som virkelig ønsker noe topps, sa Rød.
Trivsel, mestring, trygghet og tilhørighet er sentrale deler av dette arbeidet. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og trenernes oppgave er å se den enkelte spilleren og bidra til at hun opplever utvikling.

Et eget ansvar for jentesiden
Agron Baftiari er jenteansvarlig i Holmlia Sportsklubb. Han fortalte om arbeidet med å utvikle både spillerne og trenerne rundt dem.
Det handler blant annet om å følge opp spillerne og bidra til økt kompetanse blant trenerne.
Karianne Skaug har også en sentral rolle i arbeidet med jentefotballen, blant annet gjennom rekruttering og oppfølging av aktivitetene for jentene.

Da foreldrene måtte på banen
En av dagens store attraksjoner var kampen mellom jentene og foreldrene.
Plutselig var det de voksne som måtte ut på banen, mens jentene fikk se foreldrene kjempe om både ball og ære.
Kampen ble kommentert av Mina Finstad Berg. Som dommer hadde klubben fått med seg Mimmi Löfwenius, tidligere toppspiller og norsk landslagsspiller.
Også spillere fra Kolbotns kvinnelag var på plass og bidro under arrangementet.
For jentene ble det dermed en litt annerledes fotballkamp – med foreldrene på banen, Mina Finstad Berg på mikrofonen og en tidligere toppspiller med fløyta i hånden.
Foreldrene er en del av laget
Skjøtskift brukte også mye av tiden på å snakke om foreldrenes rolle.
Med mange barn og unge i aktivitet er klubben avhengig av at foreldre og andre frivillige bidrar.
– Uten dere så finnes ikke laget.
Det trenger ikke være store oppgaver. Noen kan stille på dugnad, andre kan bidra rundt laget eller ta ansvar for praktiske oppgaver når det trengs.
– Alt er bedre enn ingenting.
For Skjøtskift handler det om at ansvaret for klubben ikke skal hvile på noen få.
– Hvis alle prøver å bidra med det man kan, så er det ikke noen som blir sittende igjen og gjør alt. Det må være målet. Vi får til dette sammen.

Mat og mingling
Det var også satt av tid til mat og mingling under Fotballfesten. Små og store kunne finne seg en plass å sette seg ned eller stå sammen med andre, spise og prate.
Saana, Fatima og Duaa fant seg en plass på selve banen, der de satte seg ned og spiste lunsjen sin i sola.
