Fra melonåkre til drabantby – historievandring på Holmlia

I år fyller Byantikvaren i Oslo 70 år. Byantikvaren er Oslo kommunes faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av arkitekisk og kulturhistorisk verdifulle bygninger, anlegg, miljøer og arkeologiske kulturminner. De arbeider for at byens verneverdige kulturarv blir tatt vare på som en naturlig del av arealplanlegging, byggevirksomhet og forvaltning av det fysiske miljøet.

I forbindelse med jubileet arrangerer Byantikvaren byvandringer i alle bydeler – en vandrende bursdagsfeiring gjennom Oslos historie.

Torsdag var turen kommet til Søndre Nordstrand, i nært samarbeid med Holmlia lokalhistorie. Her stilte også Marius Park Pedersen, kjent som en av dem som kan aller mest om Holmlias historie. Fra Byantikvaren deltok Per David Martinsen og Tove Solbakken.

Temaet for vandringen, som startet ved Holmlia senter, var «Industri, arbeidsplasser og utviklingen av drabantbyen Holmlia».

Fra skjærgård til drabantby

De færreste vet at Holmlia for rundt 10 000 år siden var en del av skjærgården i Bunnefjorden, før landet hevet seg etter istiden. Det ble en fin påminnelse om hvordan både natur og lokalsamfunn er i stadig endring.

Første stopp på turen var ved de eldste boligblokkene på Holmlia, bygget midt på 1950-tallet. Her fortalte Ingvar Kinge, som vokste opp i blokkene, levende om hvordan det var å bo på Holmlia den gangen – da stedet fortsatt lå langt ute på landet.

Industribygda ved Rosenholm

Turen fortsatte sørover med fokus på industriene og bedriftene som tidligere preget området rundt Rosenholm.

Den største av dem var Betonmast, som startet produksjonen i 1951. Bedriften produserte betongmaster til høyspentlinjer og hadde på det meste rundt 400 ansatte i høysesongen. I dag står portalen til fabrikken fortsatt igjen – et kulturminne Byantikvaren ønsker å frede.

Samme område rommet også Holm gård, med historie helt tilbake til 1300-tallet. På nabotomten lå Per Thorkildsens Plasticindustri, etablert i 1953. Bedriften ble kjent for merkevaren Superplast, som produserte populære husholdningsartikler.

Rundt dette området lå flere industribedrifter som i dag er borte, men som en gang var viktige arbeidsplasser for mange familier i bydelen.

Meloner, minner og lokalhistorie

På vei tilbake passerte deltakerne dagens parsellhager, som i sin tid var Olaf Husebys gartneri.

For mange som vokste opp på 1960-tallet, er Huseby et kjent navn – han var nemlig berømt, eller kanskje beryktet, for å jage unger ut av melonåkeren. Samtidig ga han mange ungdommer sommerjobb, og flere sitter igjen med gode minner fra tiden der.

Huseby var en pioner innen melonproduksjon og leverte frukt til flere av Oslos mest eksklusive restauranter – noe som i dag kan virke nesten utrolig når man står på Holmlia og ser området slik det er nå.

En minneverdig vandring

Oppmøtet på turen var godt, og i strålende vårvær fikk deltakerne oppleve Holmlia gjennom både fortellinger og spor i landskapet.

Med engasjerte formidlere som Marius Park Pedersen ble det en historievandring som både rørte og inspirerte – og som minnet oss om at også drabantbyen har dype røtter, sterke historier og en rik kulturarv.