Gripende kveld på bursdagsarrangementet til Deichman Holmlia
Det ble en kveld som vil bli husket lenge da Deichman Holmlia markerte sitt 40-årsjubileum onsdag 16. september. Biblioteket hadde invitert forfatter og poet Brynjulf Jung Tjønn, og det som kunne vært en vanlig jubileumsmarkering, utviklet seg til en sterk kulturkveld.
Tjønn (f. 1980) er en kritikerrost og allsidig forfatter som skriver for barn, ungdom og voksne. Han vokste opp i Feios i Sogn og Fjordane, men har bodd store deler av sitt voksne liv i Oslo. I diktsamlingen Kvit, norsk mann undersøker han norsk oppvekst, tilhørighet og rasisme – med en blanding av smerte, klokskap og uventet humor.
Allerede i innledningen satte Tjønn tonen. Han trakk fram de rasistisk motiverte drapene på Arve Beheim Karlsen, Johanne Ihle-Hansen og Benjamin Hermansen, og minnet publikum om at rasisme ikke bare er et ord i samfunnsdebatten, men en kraft som i sin ytterste konsekvens er dødelig.
Les også: Finn Iunker: – Prøv å unngå å bli forfatter
Som adoptivbarn fra Sør-Korea har Tjønn båret med seg erfaringer som mange i Norge ikke ser. Han fortalte om barndommens blikk, spørsmål og rop – og om hvordan pandemien og «Asian hate» ga nye, vonde perspektiver på egen identitet. Kvit, norsk mann er derfor ikke bare en personlig samling dikt, men en tekst som retter seg mot hele landet: om den skjulte og den synlige rasismen, om hvem som får være «norsk nok», og om hva det gjør med et menneske å stadig bli minnet på at man står litt utenfor.
Da Tjønn leste fra samlingen, akkompagnert av Eirik Havnes, senket det seg en stillhet som nesten var fysisk. Publikum satt helt stille, som om rommet holdt pusten. En av de fremmøtte beskrev kvelden som «uforglemmelig».
Fra Kvit, norsk mann
Diktutdragene er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
kven spring i mørkret
tre barn spring i mørkret
er det arve beheim karlsen
er det benjamin hermansen
er det johanne ihle-hansen
tre norske barn
med tre norske namn
karlsen
hermansen
ihle-hansen
tre barn spring i mørkret
eg spring ikkje i mørkret
eg sit i mørkret
og les om
arve
benjamin
johanne
eg skriv dei fram
på det lyse papiret
det kvite papiret
Fra Kvit, norsk mann
eg sender kona mi på første foreldremøte på skulen
eg sender kona mi for å hente
første gong borna våre har vore med nokon heim
eg sender kona mi på første juleavslutning i klassen
eg sender kona mi på første dugnad i ny barnehage
eg sender kona mi på konsert første gong vår eldste dotter spelar fiolin
eg vil berre gjere eit godt inntrykk
Kvelden på Deichman Holmlia ble en påminnelse om hvorfor bibliotekene betyr så mye: De skaper rom for samtaler vi trenger, historier som berører, og stemmer som gjør oss klokere. På sin 40-årsdag ga biblioteket bydelen en kveld som både gjorde vondt og godt, og som vil bli stående som et sterkt kulturmøte.
