Hele bussen hører på – men hvor går grensen?

En telefonsamtale, en TikTok-video eller musikk fra mobilen kan være nok til å irritere medpassasjerene. Ruter får få klager på mobilstøy, men opplyser samtidig at nettopp støy er det passasjerene reagerer mest på.

Det begynte med en diskusjon i en lokal Facebook-gruppe på Bjørndal. Temaet var høylytte telefonsamtaler på bussen, bruk av høyttalertelefon og passasjerer som ser videoer eller spiller av musikk med lyden på.

Reaksjonene viser at dette er et tema mange har en mening om. Noen mener man må kunne forvente litt hensyn når man sitter tett sammen med fremmede. Andre spør hvor forskjellen egentlig går mellom å snakke med sidemannen og å snakke med noen på telefonen.

Og kanskje er det nettopp det som gjør spørsmålet interessant: Når blir vanlig lyd på kollektivtransport til noe som faktisk er til sjenanse for andre?

Få klager til Ruter

Ruter har ikke egne regler som forbyr telefonsamtaler, høyttalertelefon eller bruk av mobil med lyd. Selskapets reisevilkår sier imidlertid at passasjerer ikke skal sjenere andre gjennom aktivitet eller atferd om bord.

Så langt i 2026 har Ruter mottatt 19 henvendelser om støy fra medpassasjerers mobiltelefoner. Ti av disse gjelder buss, mens ni gjelder T-bane. I 2025 mottok Ruter 22 slike henvendelser, mens tallet var 15 i 2024.

Det er med andre ord ikke snakk om noen stor mengde formelle klager, særlig sett opp mot hvor mange som hver dag reiser med Ruters busser og T-baner. Ruter understreker selv at det er få henvendelser om støy. Samtidig betyr ikke det nødvendigvis at ingen andre opplever det som plagsomt.

– Selv om det er få av henvendelsene våre som handler om støy, betyr det ikke at det ikke er et reelt problem, og det kan være flere som opplever problemet uten å melde fra, skriver Ruters pressevakt Julie Borge Blystad til Søndre Nytt.

Det er en viktig forskjell. En passasjer som blir irritert av en høylytt telefonsamtale, har flere muligheter før vedkommende eventuelt sender en formell klage. Man kan ta på hodetelefoner, flytte seg, forsøke å overse lyden eller si fra direkte til personen det gjelder.

Det siste kan være en høy terskel når det dreier seg om en fremmed.

Støy er det passasjerene reagerer mest på

Ruters egne undersøkelser gir et annet bilde enn antallet formelle henvendelser.

I juni 2023 gjennomførte Opinion en undersøkelse blant 1001 reisende i Oslo og Akershus på vegne av Ruter. Hovedbildet var positivt: De fleste mente medpassasjerene oppførte seg godt om bord.

Men blant det passasjerene faktisk reagerte på, var støy det tydeligste problemet. Ruter trekker frem høylytt snakk i mobilen, avspilling av musikk eller video gjennom telefonens høyttaler og bruk av høyttalertelefon som eksempler.

Det betyr ikke at undersøkelsen viser at et stort antall passasjerer opplever mobilstøy som et alvorlig problem. Den viser derimot at når passasjerene først skal peke på ting som irriterer dem, er støy blant det de trekker frem.

Det kan derfor være et stykke fra irritasjon til klage.

Ruter anbefaler passasjerer som opplever noen som til sjenanse å forsøke å si fra direkte og på en høflig måte. På T-banen er det også mulig å bytte vogn.

– Mange er ikke klar over at de er til sjenanse for andre, skriver Blystad.

Det er kanskje en ganske treffende beskrivelse av hele problemstillingen. De fleste som snakker høyt i telefonen, spiller av en video eller har en samtale på høyttaler, gjør det neppe med et ønske om å irritere resten av vognen.

«Kollektivtransporten er et fellesrom»

Ruter har heller ingen planer om å detaljregulere hvordan folk skal bruke mobiltelefonen.

– Vi reiser tett på hverandre, og noe lyd hører gjerne med. Men kollektivtransporten er et fellesrom, og lyd brer seg raskt i en buss eller T-banevogn, skriver Blystad.

Hun mener små grep kan gjøre en forskjell.

– Et par hodetelefoner løser mye, eller å holde telefonsamtaler og musikk lavt er en liten ting som kan bety mye for de som reiser med deg.

Ruter opplyser at ingen passasjerer har blitt bortvist på grunn av sjenerende støy eller mobilbruk. Selskapet har adgang til å reagere dersom passasjerer bryter adferdsreglene, men det er ikke dette man ønsker å bruke som løsning på slike situasjoner.

Dermed er det i praksis de uskrevne reglene som spiller den største rollen.

Hvor høyt er for høyt? Hvor lenge kan man snakke? Er høyttalertelefon greit? Og er det egentlig noen forskjell på at to personer snakker sammen og at én person snakker i telefonen?

Vy får også få henvendelser

Det samme bildet finner vi hos Vy.

Kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby opplyser til Søndre Nytt at selskapet mottar svært få henvendelser knyttet til støy og mobiltelefonbruk.

Mange av henvendelsene gjelder stillevognene på regiontogene. Der er forventningen tydeligere enn i resten av toget: Ringing og samtaler med medpassasjerer er uønsket.

I de øvrige vognene gjelder de vanlige reglene om høflighet og hensyn. Vy opplyser at de fleste situasjoner løses gjennom selvjustis. Passasjerene sier fra til hverandre, eller tar kontakt med konduktøren dersom de trenger hjelp.

Vy har også adgang til å nekte transport av passasjerer som blant annet er «til sjenanse eller bry for andre passasjerer».

Lundeby understreker imidlertid at det er svært sjelden at mobilbruk eller støy fører til en slik reaksjon. Han kjenner ikke til at han har hørt om et tilfelle hvor mobilbruk eller støy har ført til at noen er blitt nektet å reise.

Det er altså et betydelig sprang fra å irritere sidemannen til å bryte en regel som faktisk får konsekvenser.

Det er noe med telefonsamtaler

At telefonsamtaler kan oppleves annerledes enn vanlig prat, er heller ikke bare et spørsmål om personlig smak.

Forskning har undersøkt hvordan mennesker reagerer på telefonsamtaler i kollektivtransport. En studie publisert i tidsskriftet Behaviour & Information Technology fant at samtaler på mobil kunne oppleves som mer merkbare og irriterende enn samtaler mellom personer som fysisk satt sammen, selv når lydnivået var det samme.

En mulig forklaring er at vi bare hører den ene siden av telefonsamtalen. Hjernen forsøker å forstå hva som blir sagt, samtidig som informasjonen fra den andre personen mangler.

Dermed kan en telefonsamtale være vanskeligere å ignorere enn en samtale mellom to personer som sitter ved siden av hverandre.

Med høyttalertelefon får man riktignok begge sider av samtalen – men da blir samtidig lyden spredd til alle rundt.

Og nettopp høyttalertelefonen går igjen i diskusjonen på Bjørndal.

Ikke bare et Oslo-fenomen

En fersk studie fra Stockholm har også sett nærmere på hvordan mennesker oppfører seg på kollektivtransport.

Forskerne observerte 119 sosiale interaksjoner på en bybuss. Blant handlingene som ble registrert, var høylytte telefonsamtaler, musikk og video uten hodetelefoner og andre former for forstyrrende atferd.

Forskerne bruker begrepet «diffuse incivility» om denne typen oppførsel – handlinger som ikke nødvendigvis er rettet mot én bestemt person, men som påvirker menneskene rundt.

Det er en ganske god beskrivelse av problemet med mobilstøy.

Den som ser en video på høyttaler, plager ikke nødvendigvis én bestemt person. Hele bussen blir publikum.

Men hvorfor sier vi ikke bare fra?

Det kanskje mest interessante spørsmålet er hva som skjer før en irritasjon blir til en klage.

I diskusjonen på Bjørndal er det flere som mener at man ganske enkelt bør si fra dersom noen forstyrrer. Andre peker på at det ikke nødvendigvis er så enkelt å konfrontere en fremmed.

En person skriver at det kan være ubehagelig å gi beskjed til mennesker man ikke kjenner, og at man ikke vet hvordan vedkommende vil reagere.

Det finnes også en annen terskel: Hvor plagsomt må det egentlig være før man gidder å gjøre noe?

Ruters 19 henvendelser så langt i år kan tolkes på flere måter. Kanskje opplever relativt få passasjerer mobilstøy som et stort problem. Eller kanskje de fleste som irriterer seg, velger å gjøre noe annet enn å sende en klage.

Det er vanskelig å vite ut fra klagetallene alene.

Det er også verdt å merke seg at det faktisk er ganske enkelt å gi Ruter eller Vy en tilbakemelding. Begge selskapene har digitale kanaler for henvendelser. Likevel er det få som bruker dem når det gjelder akkurat denne typen irritasjon.

Kanskje er terskelen for å klage ganske enkelt høyere enn terskelen for å irritere seg.

Eller kanskje er de fleste flinke nok til å la det passere.

Hva synes du?

Har du opplevd støy fra medpassasjerer på bussen som plagsomt? Hvor går grensen for hva vi bør tåle når vi reiser kollektivt?

Del gjerne dine erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet.