Historiker: – Jeg har en litt ambivalent følelse til Søndre Aker

Marius Park Pedersen liker de to navnene Søndre Nordstrand bydelsutvalg har sendt videre til Oslo kommune. Samtidig mener han at historien bak Søndre Aker gjør navnet litt problematisk, mens Ljabru har en lokalhistorie som gjør det til et spennende alternativ.

Søndre Nordstrand bydelsutvalg vedtok torsdag enstemmig å anbefale Søndre Aker som navn på bydel 7 og Ljabru som navn på bydel 8. Nå skal forslagene videre i prosessen, og lokalhistoriker Marius Park Pedersen har gjort seg noen tanker om navnene som bydelsutvalget ønsker seg.

For bydel 7 synes han i utgangspunktet at Søndre Aker er et godt navn, men han stusser over at man nå velger å hente frem Aker-navnet igjen.

– Navnet i seg selv er fint, og jeg liker det. Likevel synes jeg det er litt underlig å gjenbruke Aker som navn. Aker kommune ble som kjent innlemmet i Oslo i 1948, og for meg blir dette derfor et noe nostalgisk valg, sier Pedersen.

Han peker samtidig på at Søndre Aker aldri har vært en administrativ enhet. Historisk var området delt på en annen måte, og betegnelsen Søndre Aker kom langt senere.

– Her het det nemlig Østre Aker. Søndre Aker-navnet ble konstruert av Søndre Aker Historielag rundt 1980, da det nye historielaget trengte et navn som kunne dekke området de arbeidet med. Senere, rundt 1986, tok også Søndre Aker prosti navnet i bruk.

Det gjør at han har et noe ambivalent forhold til at bydelsutvalget nå ønsker å bruke navnet på en helt ny administrativ enhet.

– Når bydelsutvalget nå velger det samme navnet, har jeg derfor en litt ambivalent følelse. Samtidig er det, etter min mening, kanskje bedre enn å kalle bydelen Østensjø, som det sannsynligvis ender med.

Pedersen stiller spørsmål ved hvor godt dagens Østensjø-navn egentlig vil fungere i en ny bydel som også skal omfatte områder som Mortensrud og Bjørndal.

– Hva har egentlig Østensjø med Mortensrud eller Bjørndal å gjøre? Med Søndre Aker vil i hvert fall beboerne i de ulike delene av bydelen kunne føle et større fellesskap om navnet.

Glad for at Sørstrand falt

For bydel 8 er Pedersen mer positiv til forslaget som nå ligger på bordet. Han er først og fremst glad for at Sørstrand, som var Navnerådets forslag, ikke fikk gjennomslag.

– Først må jeg si at det var bra at Navnerådets forslag, Sørstrand, ble nedstemt.

Ljabru ble valgt blant annet fordi stedet og den gamle steinhvelvbroen kan representere en forbindelse mellom dagens Søndre Nordstrand og Nordstrand. Det er en tanke Pedersen forstår, selv om han innrømmer at argumentasjonen kan ha et snev av romantikk over seg.

– Argumentene for Ljabru handlet blant annet om broen og fellesskapet mellom de to bydelene som nå skal bli én. Kanskje litt romantiske tanker fra bydelspolitikerne – men kanskje heller ikke så dumt.

– For Ljabru har en lokalhistorie som går langt tilbake. Steinhvelvbroen er fra 1804, og på selve broen møtes tre gamle eiendommer: Munkerud, Ljabru og Hauketo. Ljabru gård har dessuten røtter tilbake til Ljan gård, som kan spores helt tilbake til 1308.

– Historisk sett er dette spennende, sier Pedersen.

Han er likevel usikker på om Ljabru har den brede lokale forankringen som skal til for å bli et naturlig navn på en hel bydel.

– Ljabru er et lite område, og de færreste i den nye bydelen vil nok ha et særlig forhold til navnet. Jeg tror derfor fortsatt at Nordstrand vil trumfe gjennom til slutt.

Det er altså ikke nødvendigvis bydelsutvalgets enstemmige vedtak som blir stående når Oslo kommune til slutt skal bestemme navnene på de nye bydelene. Pedersen tror at Nordstrand-navnet fortsatt har en så sterk posisjon at det kan bli vanskelig å holde det ute av prosessen.

Selv håper han imidlertid at Ljabru kan overraske.

– Men som lokalpatriot kan jeg jo håpe på Ljabru – en kanskje usannsynlig, men likevel ønsket kandidat til nytt bydelsnavn.