Holmlialøven – (mye) mer enn en sportslogo

Holmlialøven – (mye) mer enn en sportslogo

Dette er et meningsinnlegg. Synspunktene som fremkommer står for forfatterens egen regning og representerer ikke nødvendigvis Søndre Nytts redaksjonelle linje, redaksjonen eller utgiver.

Innlegget er skrevet av Jan Motzfeldt Dahle

Ved siden av folka som bor på Holmlia – og folk som har bodd her – er det to ting som for meg definerer Holmlia, mer enn noe annet. Det er Holmlialøven/Sportsklubben og Søndre Aas gård. Søndre Aas gård er viktig for mange barn og unge som ikke finner seg til rette i vanlige sportsaktiviteter. Den vil ikke bli omtalt her.

Min historie med tilstedeværelse på Holmlia starta med en sommerjobb hos P.Thorkildsen i 1977. Videre med hyppige besøk hos en venn litt etter midten av 1980-tallet, og spesielt da jeg bodde på Toppåsen like over grensa til Oppegård. Men helt og fullt først da vi kjøpte bolig på Holmlia på slutten av 1997 og flytta hit i januar/februar 1998. Fra da av har Holmlialøven vært til stede i min bevissthet som noe som definerer Holmlia. Aller først da jeg noen ganger tok snarveien gjennom hallen og så Holmlialøven på kortveggen, da jeg kikka innom den kule fjellhallen. Kort tid etter da jeg stakk innom og kjøpte vaffel etter å ha vært og bada med egne småbarn var Holmlialøven visuelt til stede for meg og barna. Seinere møtte jeg mange foreldre med barn som var innom for vaffelkjøp etter bading da jeg sjøl sto og steika og solgte vafler for håndballen og innebandyen. Alltid var Holmlialøven å se.

Da barna begynte på skolen, den første i 2002, hadde de sammen med alle de andre elevene på Lusetjern skole gym i Holmliahallen. Alltid med Holmlialøven visuelt til stede. Samtaler med barna, som etter hvert blei voksne, viser på flere måter at Holmlialøven var Holmlia. Ting som blei laga på sløyden på Lusetjern skole viser mer enn tydelig at Holmlialøven var viktig for barna.

Alle som har gått ungdomsskoleårene sine på Holmlia skole siden før årtusenskiftet har hatt Holmlialøven som en tilstedeværende visuell identitetsskaper/-bekrefter da de hadde gym. Det  understreker også hvordan Holmlialøven har stått sentral i å skape en visuell Holmliaidentitet. Og all denne visuelle påvirkningen har pågått også for barn og unge som ikke har deltatt i Sportsklubbens aktiviteter.

Når det gjelder aktiviteter i regi av Holmlia Sportsklubb med Holmlialøven som sterk og trofast ledsager, har den for min del pågått over mange år. Over 10 år i fotballen har dreid seg om hundrevis av kamper og enda flere treninger, og mange mil bak rattet til kamper og køpper. Tre fire sesonger som veteranspiller i innebandy, inklusive to turneringer i Praha, alltid stolt bærende Holmlialøven på brystet. En håndfull sesonger som innebandytrener og sjåfør for to jentelag har det også blitt, alltid med Holmlialøven til stede. Et styreverv blei det også. I et gruppearbeid hvor vi bl.a. skulle trekke fram positive ting som Sportsklubben hadde, og som kunne brukes for å bygge lag, positivitet og å rekruttere medlemmer var et av oppsummeringspunktene «Og så har vi verdens kuleste logo!».  Noen sesonger med håndball, kjøring til kamper og køpper blei det også i Holmlialøvens tjeneste.

Draktutstyr med Holmlialøven sammen med teksten «Benjamins minnefond» på brystet er et særskilt sterkt visuelt identitetsbyggende minne for meg.

Med til min historie om Holmlialøvens tilstedeværelse hører også et folkemøte i en fullsatt fjellhall i 2018.

Under en viktig og svært alvorlig diskusjon om ungdomskriminalitet var Holmlialøven så klart på plass. Det samme var byrådslederen, daværende justisminister, politimesteren, byråder, byråkrater, engasjerte Holmlianere og rikspressen.

Hele veien i disse tjue åra og etter det har det aldri streifa meg at det skulle være behov for å bytte Holmlialøven bort med noe annet. Bytte bort Holmlias visuelle identitet? Den sterkeste lokale merkevaren? Som også har prydet drakta når Sportsklubben har vunnet en rekke nasjonale titler?

En mer enhetlig visuell profil bør det nok jobbes med å få til. Men å sette Holmlialøven på lista over utryddingstrua arter er det ikke behov for – Holmlialøven er rød, men den skal ikke rødlistes.

Bjørn Kenneth Muggerud

Er ansvarlig redaktør, skribent og fotograf for Søndre nytt! Er også initativtager til avisen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *