Kampen om frivillighetsmidlene: mange gode tiltak – men hvem tar egentlig ansvar for helheten?
Torsdag skal bydelsutvalget i Søndre Nordstrand fordele frivillighetsmidlene for 2026. Administrasjonens innstilling ligger på bordet, men det er politikerne som til slutt bestemmer. Og de har ikke en enkel oppgave: 70 søknader, over 5,3 millioner kroner omsøkt, og rundt 1 million kroner til fordeling. Det betyr én ting: De fleste får mindre enn de trenger – og mange får ingenting.
La det være helt tydelig: Søndre Nordstrand har et imponerende engasjement. Det er mange gode mennesker, organisasjoner og initiativer som vil bidra, særlig for barn og unge. Men det er også her et mer ubehagelig spørsmål melder seg: Har vi etter hvert fått for mange gode tiltak? Ikke fordi tilbudene i seg selv er dårlige – tvert imot – men fordi mange av dem i praksis retter seg mot de samme målgruppene, med lignende aktiviteter og ambisjoner.
En stor del av tiltakene handler om ungdom som faller utenfor, behov for trygge møteplasser, aktivitet og tilhørighet, og forebygging av kriminalitet og utenforskap. Alt dette er riktig. Alt dette er viktig. Men når mange aktører jobber parallelt med de samme målgruppene, oppstår en reell utfordring: Blir dette til slutt en kamp om de samme ungdommene? Og hvis det er tilfelle, får vi da best mulig effekt av ressursene – eller sprer vi innsatsen så tynt at ingen får til et godt nok tilbud?
I innstillingen ser vi at mange tiltak får langt mindre enn de har søkt om. Det kan fremstå rettferdig – flere får litt. Men realiteten kan bli en annen: Tiltak med gode intensjoner får ikke nok ressurser til å skape stabilitet, kvalitet eller varighet. Da risikerer vi å sitte igjen med mange gode initiativer, men færre sterke tilbud.
Dette peker mot et større spørsmål som ikke bare gjelder årets tildeling: Hvem tar ansvar for helheten i bydelen? Hvilke tiltak skal vi virkelig satse på? Hvilke miljøer skal få bygge seg opp over tid? Og hvor bør man faktisk si nei – ikke fordi tiltaket er dårlig, men fordi det allerede finnes noe lignende? Uten tydelige prioriteringer får vi ikke nødvendigvis mer aktivitet – vi får mer fragmentering.
Det er ingen tvil om at behovene i Søndre Nordstrand er store. Derfor er det også avgjørende at ressursene brukes best mulig. Ikke bare til å skape aktivitet, men til å skape effekt. Torsdagens BU-møte handler derfor om mer enn hvem som får støtte. Det handler om vi tør å prioritere – eller om vi fortsetter å fordele litt til mange, og håpe at det er nok.
Åpenhet: Skribenten er selv involvert i et tiltak som har søkt om frivillighetsmidler.
Debattinnlegg
Dette er et meningsinnlegg. Synspunktene som fremkommer står for forfatterens egen regning og representerer ikke nødvendigvis Søndre Nytts redaksjonelle linje, redaksjonen eller utgiver.
