KOMMENTAR: Hvem skal være med på å bygge de lokale stemmene?
Jeg har gått og tenkt en stund på noe jeg stadig legger merke til når jeg følger med på det lokale politiske livet i Søndre Nordstrand. Vi snakker mye om hvor viktig det er med et levende lokaldemokrati, om at lokale stemmer skal få plass, at ungdom skal involveres og at vi skal bygge et sterkere lokalsamfunn. Det er jeg helt enig i. Men når jeg ser på hvordan vi som forsøker å bygge nye lokale arenaer faktisk blir møtt, er det ikke alltid like lett å se at handling og ambisjon går helt hånd i hånd.
Det som satte i gang denne tankerekken igjen, var et debattinnlegg fra en lokalpolitiker om bydelsreformen. Innlegget handler i aller høyeste grad om Søndre Nordstrand, identiteten vår og hva som skjer med bydelen. Det ble publisert i Nordstrands Blad. Det er selvfølgelig helt legitimt. Nordstrands Blad er en etablert lokalavis med mange års historie, et stort apparat og et langt større publikum enn det vi foreløpig har i Søndre Nytt. Jeg har ingen problemer med at politikere bruker avisen.
Men jeg må samtidig innrømme at jeg synes det er litt interessant. For samtidig som vi forsøker å bygge opp en lokalavis som nettopp skal dekke Søndre Nordstrand, og som trenger både lesere, innhold og aktivitet for å kunne vokse, ser jeg gang på gang at saker og debattinnlegg som kunne vært svært relevante for vår avis, går til den etablerte avisen i nabobydelen.
Jeg skriver dette med en ganske åpenbar egeninteresse. Jeg driver Søndre Nytt og forsøker å bygge en lokalavis som over tid skal kunne bli en permanent del av mediebildet i bydelen. Derfor er det naturligvis hyggelig når lokale politikere velger å bruke avisen, tipser oss om saker eller sender oss debattinnlegg. Men jeg mener heller ikke at politikere skal være forpliktet til å bruke Søndre Nytt. Det ville vært en urimelig forventning.
Det jeg synes er verdt å diskutere, er hva dette betyr dersom vi samtidig ønsker et større lokalt mediemangfold. For en avis som Søndre Nytt er veien fra et lite lokalt prosjekt til en virksomhet med flere journalister og kapasitet til å dekke hele bydelen langt mer omfattende, ganske lang. Vi må bygge lesere, inntekter, redaksjonell produksjon og en økonomi som gjør at vi kan investere videre. Først etterhvert kan man komme i en posisjon hvor ulike offentlige støtteordninger blir aktuelle. De etablerte avisene har hatt mange år på å bygge dette. Nye aktører må begynne et helt annet sted.
Derfor betyr det faktisk noe når lokale aktører velger å bruke de nye kanalene som finnes. Ikke fordi Søndre Nytt skal ha noen særbehandling, men fordi nye aktører trenger aktivitet for å kunne vokse. Et debattinnlegg er én ting. En sak man tipser om er én ting. Et samarbeid er én ting. Hver enkelt ting er kanskje ubetydelig, men over tid er det nettopp slik en lokal medievirksomhet bygges.
Det samme har jeg kjent på gjennom arbeidet med ungdomsredaksjonen. Det var et prosjekt hvor ungdom skulle få lære journalistikk og selv være med på å fortelle historier fra bydelen. I behandlingen av frivillighetsmidlene var prosjektet fra bydelens side innstilt til 20.000 kroner. I den endelige tildelingen forsvant imidlertid de 20.000 kronene, og prosjektet fikk ingenting.
Jeg har forståelse for at det er mange søkere og begrensede midler, og jeg mener ikke at et prosjekt automatisk har krav på penger fordi det er et godt tiltak. Men jeg synes likevel det er verdt å reflektere over når ungdomsmedvirkning samtidig er noe vi hører mye om i den lokale politiske debatten. Her var det faktisk et konkret prosjekt som skulle gi ungdom en arena for å fortelle om sitt eget lokalsamfunn, lære journalistikk og delta i den lokale offentligheten. Det fikk ikke midler.
Det er ikke nødvendigvis et bevis på at politikerne ikke ønsker ungdomsmedvirkning. Det ville være å trekke konklusjonen for langt. Men det viser hvor vanskelig det kan være å bygge nye arenaer når man ikke allerede har en etablert posisjon, et stort apparat eller mange års historikk å vise til.
Og det er egentlig dette jeg synes vi bør snakke mer om. Skal vi få frem nye stemmer, nye initiativer og nye arenaer i Søndre Nordstrand, må vi også akseptere at disse ikke kommer ferdig etablert. De må bygges. Det gjelder en ungdomsredaksjon, en frivillig organisasjon, et lokalt medieprosjekt eller andre initiativer som forsøker å gjøre noe nytt.
De vil ofte ha mindre erfaring, færre ressurser og langt mindre rekkevidde enn de etablerte aktørene. Det er nettopp derfor de trenger at noen bruker dem, samarbeider med dem og gir dem en mulighet til å vokse.
Jeg tror ikke lokalpolitikere nødvendigvis tenker over dette når de sender et debattinnlegg til Nordstrands Blad. Det er sannsynligvis bare det mest naturlige valget. Men summen av alle de valgene betyr noe. På samme måte som det betyr noe når lokale virksomheter velger hvor de legger annonsekronene sine, når organisasjoner velger hvem de samarbeider med, og når bydelen eller kommunen bestemmer hvilke prosjekter som får mulighet til å utvikle seg.
For min del kommer jeg til å fortsette å bygge Søndre Nytt. Jeg mener det er behov for en avis som følger tettere med på det som skjer her, og jeg tror det er mulig å bygge en virksomhet som både kan produsere mer journalistikk og etter hvert skape flere arbeidsplasser. Men det kommer ikke til å skje uten at mange ulike aktører bidrar på hver sin måte.
Jeg håper derfor at diskusjonen om lokaldemokrati kan handle litt mer om hvordan vi faktisk bygger de strukturene vi sier at vi ønsker oss. Hvis vi mener at ungdom skal få en stemme, må vi også være villige til å bygge arenaene hvor de kan bruke den. Hvis vi mener at Søndre Nordstrand trenger et levende lokalt mediemangfold, må vi også være villige til å bruke de nye mediene før de har blitt store.
Det er kanskje ikke så mye som skal til. Men det krever at vi ser verdien av å bygge noe sammen, også før det er ferdig.

