Kulturminnene løftes i 2026 og blir et viktig år for Holmlia
Neste år vil Kulturverndagene 2026 rette søkelyset mot en stadig mer presserende utfordring: faren ved å miste kulturminner. Over hele landet forsvinner fysiske spor av fortiden – ved glemsel, forfall eller utbygging. Når kulturminner går tapt, mister vi også historiene som gir lokalsamfunnene identitet og dybde.
På Holmlia finnes det flere kulturminner som viser bredden i vår historie – fra middelalderens jordbrukssamfunn til moderne pedagogisk arkitektur. Tre av disse minner oss om hvor sårbar kulturarven kan være, men også hvor betydningsfull den er så lenge den bevares og formidles.
Aas gård – fra middelalderen til i dag: Et levende stykke kulturarv
Aas gård har eksistert på Holmlia i minst 700 år. Vi kjenner den først gjennom historien om Bjørn Bonde, den tidligste navngitte personen fra området. I 1322 ble han stilt for retten av prosten i Mariakirken for ulovlig hogst i kongens egen almenning, «Kolvass skov» ved Kolbotnvannet. Denne hendelsen markerer det første sikre historiske nedslaget for Aas gård.
I 1849 ble gården delt i Aas nordre og Aas søndre, som i dag heter Nordre Ås og Søndre Aas gård og miljøsenter. Da Oslo kommune overtok eiendommen i 1970, var området planlagt for boligbygging – men takket være Arve Bergland og Anne Kinges utrettelige innsats ble gården bevart.
I dag er Søndre Aas gård et unikt eksempel på levende kulturarv. Barn og unge fra Holmlia får lære om dyr, landbruk, redskaper og naturens årshjul gjennom praktiske aktiviteter. De sår om våren, høster om høsten og følger hønseflokken fra egg til kylling. Dette gir både kunnskap og opplevelser som setter varige spor.
Søndre Aas gård er ikke bare en del av historien – den er en aktiv og livlig del av Holmlias identitet i dag.
Den gamle jernbaneovergangen – et sjeldent teknisk kulturminne
Nedenfor Sloreåsen borettslag ligger et lite, men betydningsfullt kulturminne: en jernbaneovergang bygget med originale jernbaneskinner datert til 1874. Den ble trolig anlagt i forbindelse med åpningen av Smaalensbanens vestre linje i 1879.
Jernbaneoverganger av denne typen er i dag svært sjeldne. Derfor er registreringen i Kulturminnesøk fra 2021 – og senere vurderingen fra Byantikvaren – spesielt viktig.
Den 30. oktober 2025 kom svaret fra Byantikvaren:
«Broen er allerede regulert til spesialområde bevaring (S-3986) fra 2003, og er nå oppført som et eget enkeltminne innenfor dette bevaringsområdet.»
At kulturminnet nå er formelt anerkjent og sikret, viser hvor viktig lokal innsats og historiekunnskap kan være.
Lusetjern skole – én av tre vernede skoler på Holmlia
Lusetjern skole er ikke bare en viktig nærmiljøinstitusjon – den er også et kulturminne. Skolen er nemlig én av tre Holmlia-skoler som inngår i Oslos verneplan for undervisningsbygg. De tre er: Lusetjern skole, Rosenholm skole og Holmlia skole.
Byantikvaren beskriver Lusetjern skole som et unikt og verdifullt anlegg. Med sine syv bygninger utformet som en moderne landsby, tilpasset terrenget i Lusetjerndalen, viser skolen både tidstypisk arkitektur og en pedagogisk tankegang som preget 1990-tallet.
Skolen er tett integrert i nærmiljøet, samlokalisert med Holmlia ungdomsskole og omgitt av idrettspark og svømmehall. I år feirer Lusetjern skole sitt 30-årsjubileum – og markerer tre tiår som en viktig del av både lokalmiljø og kulturarv.
Hvorfor dette betyr noe – og hvorfor 2026 blir viktig
Kulturminnene på Holmlia spenner fra middelalderen, via 1800-tallets jernbanehistorie, til moderne pedagogisk arkitektur. Samlet forteller de historien om et område i kontinuerlig utvikling – og om menneskene som har levd, arbeidet og drømt her.
Samtidig minner de oss om at kulturminner kan forsvinne fort dersom ingen kjemper for dem. Kulturverndagene 7. – 13. september 2026 blir derfor en viktig anledning til å løfte frem disse historiene, skape engasjement og sikre at kommende generasjoner fortsatt kan se og forstå sporene etter fortiden.
