Søndre Aas gård: Kulturarv, fellesskap – og en framtid som igjen er usikker

Uroen rundt Søndre Aas gård og miljøsenter har fått nytt liv etter at et formulert svar i budsjettprosessen skapte tvil om bydelens framtidige ansvar for gårdsdrift. Under demonstrasjonen på Holmlia torsdag løftet ridelærer og miljøterapeut Sara Kinge Bergland fram både betydningen av tilbudet og bekymringen for hva som kan skje videre.

Søndre Aas har i snart fem tiår vært et av Søndre Nordstrands mest særpregede og verdsatte steder. Et miljøsenter der barn, unge og voksne møter dyr, natur og lokalt fellesskap på en måte som knapt finnes andre steder i Oslo. Nå er mange bekymret for at et stort vedlikeholdsetterslep og uklare politiske signaler kan true driften.

«Det blir vanskelig å drive helsefremmende arbeid når bygningene ramler ned rundt oss»

I sin appell beskrev Bergland hvordan rundt 400 barn og unge er innom gården hver uke. Gårdsdriften er ikke et dekorativt bakteppe, men en faglig motor i det miljøterapeutiske arbeidet. Hestene brukes både i rideskole, terapiridning og tradisjonelt arbeid i skog og jord. Sauer, høner, griser og hunder inngår i undervisning og arbeidsoppgaver som gir ansvar, samarbeid og mestring.

– Dette er et helsefremmende tilbud som når hele bydelen, sa Bergland. – Men når vedlikeholdet har blitt forsømt i årevis, blir det vanskelig å gjøre jobben vår.

Hun reagerte særlig på at det i budsjettbehandlingen ble formulert at «bydelen ikke skal drive gårder». For mange skapte dette bekymring for om driften kan bli flyttet, svekket eller i verste fall stanset.

– Søndre Aas er en gård med ekte gårdsdrift. Det er dette som gjør tilbudet så verdifullt. Uten dette mister vi en hel kulturarv og en pedagogikk som er bygget opp gjennom generasjoner, sa Bergland.

En gård med dype røtter: «Betydningen er uvurderlig»

Lokalhistoriker Marius Park Pedersen mener den historiske tyngden til Søndre Aas er langt større enn mange kanskje kjenner til.

– Betydningen er uvurderlig. Søndre Aas gård var en av de to Akergårdene i dette området. Den andre, Holm gård, ble revet da Holmlia ble bygget ut. Søndre Aas ble ekspropriert allerede i 1970, og planen var å legge området ut til boliger, sier han.

Han forklarer at gården i utgangspunktet var nær ved å forsvinne, men at en kombinasjon av lokale krefter og kommunal nytenkning gjorde at bygningene ble bevart.

– Heldigvis ble de stående, og det åpnet for en helt unik utvikling. I boken «Kulturminner fra Holmlia» kan man lese om kampen om gården; hvordan ungdomskontoret med Ungbo-avdelingen og Ivar Frønes etablerte en fritidsklubb-lignende virksomhet før drabantbyen var på plass. I 1973 kom Anne Kinge til gården, og året etter ble hun ansatt som ridelærer. Arve Bergland ble daglig leder i 1978.

Siden den gang har tilbudet vært truet flere ganger.

– Men Anne og Arve kjempet utrettelig. Det reddet ikke bare bygningene – det reddet en kulturarv.

Et sosialt rom ingen andre steder i Oslo har

Pedersen beskriver gården som noe større enn et aktivitetstilbud.

– I dag er gården et miljøsenter med rideskole, terapiridning, grønnsaksklubb, gårdsarrangementer og det viktige undervisningsopplegget «Gården som klasserom». Dette er læring barna tar med seg resten av livet. Det kan ikke måles i kroner og øre. Det er samfunnsnytte og kulturarv i praksis.

Han er tydelig på hva bydelen vil miste dersom tilbudet svekkes:

– Først og fremst et helt unikt fritids- og forebyggingstilbud. På 80-tallet ble gården beskrevet som en «jentedominert» ungdomsklubb – noe ingen andre steder i Oslo kunne tilby. I dag er rundt 400 barn og unge innom i uka. For dem handler det om mestring, læring, trygghet og livsglede.

Men også voksne har et sterkt forhold til området.

– Det er terapi å gå der. Det er unikt at man står på tunet og ikke ser bebyggelse. Man får følelsen av å være på landet, midt i bydelen.

«Dette handler ikke om å renovere gamle bygninger»

Pedersen mener debatten ofte bommer på hva Søndre Aas faktisk representerer.

– Dette handler ikke om å renovere noen gamle bygninger. Det handler om å sikre et miljøsenter som har gjort en enorm forskjell i flere tiår. Man burde investere i kulturarven, ikke trappe den ned.

Han knytter også gårdens betydning til den sosiale sammensetningen i Søndre Nordstrand.

– Bydelen består av folk fra mange land og kulturer. Men på Søndre Aas deler alle den samme lokalhistorien. Det skaper en helt unik fellesskapsfølelse.

Til slutt kommer han tilbake til barna – og hvorfor stedet betyr så mye for dem.

– I dag sitter mange barn og unge mye stille med blikket ned i en skjerm. Gården gir dem noe helt annet: sanseerfaringer, samarbeid, læring og ekte opplevelser. Det er uvurderlig.

Hans konklusjon er tydelig:

– Søndre Aas gård spiller en ekstremt viktig sosial rolle i Oslo sør. I en travel, digital hverdag er dette et av de stedene vi ikke har råd til å miste.

Politikernes ansvar – og en uklar vei videre

Flere politikere har de siste dagene uttrykt at de ønsker å sikre gårdens framtid, men ingen har så langt gitt konkrete garantier. Rehabilitering av bygningene blir dyrt, og ansvarsforholdet mellom bydel og kommune er uavklart.

Bergland opplever likevel støtte fra flere hold.

– Vi kjenner trykket fra befolkningen, og vi opplever en tverrpolitisk enighet om at gården er viktig. Det gir håp, sa hun i appellen.

Samtidig står et stort spørsmål ubesvart: Hvordan skal driften sikres – og av hvem?