Søndre Nordstrand på frivillighetstoppen – færre gjør mer

Søndre Nordstrand er bydelen i Oslo der innbyggerne legger ned mest frivillig arbeid. Nye tall viser at hele 64 prosent deltar i frivillighet, og at innsatsen i snitt ligger på 103 minutter i uka. Det er betydelig høyere enn i resten av byen.

Tallene, som ble presentert i forbindelse med rapporten «Frivillig innsats i Oslo», bekrefter bildet mange i bydelen kjenner seg igjen i: Et sterkt lokalt engasjement, høy aktivitet og et levende nærmiljø drevet fram av mennesker som stiller opp for hverandre.

Samtidig reiser funnene noen spørsmål som ikke er like synlige i den offisielle presentasjonen.

En bydel med ekstra høyt engasjement

Sammenlignet med andre bydeler i Oslo skiller Søndre Nordstrand seg tydelig ut. Der enkelte bydeler ligger på rundt 30–40 minutter frivillig innsats i uka, ligger Søndre Nordstrand altså på over det dobbelte.

Dette plasserer bydelen helt i toppen – både når det gjelder hvor mange som deltar, og hvor mye tid som legges ned.

Mye av forklaringen ligger i et bredt og mangfoldig organisasjonsliv, men også i det som beskrives som en mer relasjonell frivillighet. I Søndre Nordstrand handler frivillighet ofte om å stille opp for naboer, barnas aktiviteter og nærmiljøet, uten nødvendigvis å være knyttet til en tradisjonell organisasjon.

Foreldreengasjement, lokale initiativer og uformelle møteplasser spiller en større rolle enn mange steder ellers i byen.

Færre gjør mer

Men samtidig peker rapporten på en utvikling som gir grunn til ettertanke.

Selv om det totale nivået på frivillig arbeid i Oslo er stabilt, er det færre som deltar enn tidligere. De som er aktive, legger derimot ned mer tid enn før. I snitt har innsatsen per frivillig økt betydelig de siste årene, samtidig som folk er aktive i færre organisasjoner.

Utviklingen kan beskrives slik: Frivilligheten opprettholdes – men den konsentreres.

Dette betyr i praksis at en mindre gruppe mennesker bærer en større del av innsatsen.

En styrke med en bakside

For Søndre Nordstrand, som allerede ligger høyt på statistikken, kan dette ha to sider.

På den ene siden viser det en bydel med sterk dugnadsånd og høy vilje til å bidra. Frivilligheten er med på å skape trygge oppvekstmiljøer, aktiviteter for barn og unge, og møteplasser på tvers av bakgrunn og livssituasjon.

På den andre siden kan det bety at belastningen på de mest aktive er høy.

Når mye av aktiviteten hviler på foreldre, ildsjeler og enkeltpersoner med stort engasjement, blir også systemet mer sårbart. Hva skjer hvis noen trekker seg tilbake? Hvem står klare til å ta over?

Frivillighet som ikke alltid synes

Et særtrekk ved Søndre Nordstrand er at mye av frivilligheten skjer utenfor de formelle strukturene.

Det kan være foreldre som organiserer aktiviteter, naboer som bidrar i nærmiljøet, eller initiativer som vokser fram rundt konkrete behov. Denne typen innsats registreres ikke alltid som «frivillighet», men utgjør likevel en betydelig del av det som holder lokalsamfunnet i gang.

Det gjør også at den reelle innsatsen i bydelen kan være enda større enn det tallene viser.

Samtidig kan denne typen frivillighet være vanskeligere å støtte, koordinere og videreutvikle.

Mer ansvar på de frivillige

Et annet utviklingstrekk er hvordan frivilligheten finansieres.

En større del av inntektene til organisasjonene kommer nå fra egne aktiviteter, som kontingenter og arrangementer, mens andelen offentlige tilskudd og andre bidrag har gått ned. Det betyr at organisasjonene i større grad må skape sine egne inntekter.

Kombinert med at færre deltar, kan dette føre til at mer ansvar havner på de samme menneskene – både praktisk og økonomisk.

Et sterkt fellesskap – men hvor bærekraftig er det?

Søndre Nordstrand har mye å være stolt av. Tallene viser en bydel med høy deltakelse, stor innsatsvilje og et sterkt lokalt fellesskap.

Samtidig gir de også grunnlag for å stille noen viktige spørsmål om veien videre:

Hvor bredt er egentlig engasjementet fordelt?
Er det de samme menneskene som går igjen i mange sammenhenger?
Og hvordan sikrer man at nye generasjoner finner veien inn i frivilligheten?

Frivilligheten er en av bærebjelkene i lokalsamfunnet. Nettopp derfor er det også avgjørende å forstå hva som ligger bak tallene – ikke bare hvor høye de er.