Stort engasjement rundt gigantutbyggingen på Rosenholm

Planene for den omfattende utbyggingen langs Rosenholmveien fortsetter å skape stort engasjement på Holmlia. Etter informasjonsmøtet mellom Plan- og bygningsetaten, OBOS og lokale beboere på Deichman Holmlia denne uken, har diskusjonene fortsatt med full styrke i lokalmiljøet.

Bak planene ligger et av de største byutviklingsprosjektene i Oslo sør på mange år.

Det gamle industriområdet mellom Rosenholmveien og jernbanen skal over tid transformeres til en ny bydel med boliger, næring, møteplasser og nye forbindelser mellom Holmlia og Rosenholm stasjon. Ifølge tidligere opplysninger fra OBOS er det snakk om mellom 1800 og 2000 boliger i området. (OBOS)

I flere av presentasjonene rundt prosjektet er det blitt vist til et samlet utbyggingsvolum på rundt 214.000 kvadratmeter, noe som kan gi plass til flere tusen nye innbyggere når området står ferdig.

Prosjektet ligger fortsatt mange år fram i tid. Ifølge OBOS er salgsstart foreløpig planlagt rundt 2030, mens innflytting tidligst er antydet fra 2033. (OBOS)

Frykter at populære møteplasser forsvinner

Det som har skapt sterkest reaksjoner etter ukens møte, er opplysningene om at dagens skatepark, basketballbane og 7-er fotballbane sør i Holmliaparken kan bli flyttet eller fjernet dersom den planlagte flerbrukshallen bygges slik skissene nå viser.

For mange på Holmlia er området langt mer enn bare idrettsanlegg.

Det brukes daglig av barn, ungdom og familier – både gjennom organisert aktivitet og som et åpent lavterskeltilbud for alle som ønsker å møtes, spille ball eller skate uten medlemskap og treningstider.

– Det er viktig at folk engasjerer seg for lavterskeltilbud som alle kan bruke, som ikke er tilknyttet organisert idrett, skriver Marius Park Pedersen fra Holmlia lokalhistorie i debatten etter møtet.

Flere peker på at området de siste årene har blitt kraftig oppgradert og oppleves som et av de mest levende aktivitetsområdene på Holmlia.

Samtidig understrekes det at planene fortsatt er under utvikling, og at innspill fra beboerne kan påvirke hva som til slutt blir den endelige løsningen.

Handler om mer enn boliger

Selv om prosjektet i stor grad handler om boligbygging, viser debatten at mange opplever at saken også handler om identitet, nærmiljø og hva slags område Holmlia skal være i framtiden.

I kommentarfeltene diskuteres ikke bare byggehøyder og antall boliger, men også:
trafikk, kollektivkapasitet, grøntområder, kulturtilbud, møteplasser, skolekapasitet og lokale arbeidsplasser.

Flere uttrykker bekymring for om infrastrukturen er rustet for en så stor utbygging.

Særlig trekkes Rosenholmveien, Hauketo-krysset og kapasiteten på tog og buss fram som utfordringer dersom flere tusen nye beboere skal inn i området.

Ifølge informasjonen som ble presentert på møtet vurderes det blant annet hyppigere togavganger og mulige nye bussforbindelser gjennom Rosenholmveien i framtiden.

Vil bevare historien i området

Holmlia lokalhistorie har fulgt prosjektet over lengre tid og har vært særlig opptatt av at kulturhistorie og eksisterende kvaliteter i området ikke skal forsvinne i transformasjonen.

Blant elementene som foreløpig ser ut til å bli bevart, er den gamle traseen til Smaalensbanen fra 1879, som planlegges videreført som gangvei og åpent grøntområde.

Også Holmskogen og Bygdeborgen er foreslått bevart i planene.

– Medvirkning, eierskap og informasjon er viktig i slike store prosjekter som berører mange fremtidige naboer, skriver Park Pedersen.

En debatt som bare så vidt har begynt

Utbyggingen på Rosenholm kommer til å prege utviklingen av Holmlia i mange år framover.

OBOS beskriver selv prosjektet som en ny bydel med boliger, arbeidsplasser, møteplasser og næring bare 15 minutter fra Oslo S med tog. (OBOS)

Men selv om mange er positive til utvikling av området, viser engasjementet den siste uken at svært mange også er opptatt av hvordan utviklingen faktisk skjer – og hva som eventuelt må ofres underveis.

Et nytt møte hvor beboere kan komme med innspill til prosjektet er planlagt før jul 2026.